Outcasts.no

• OUTCASTS
• Artikler
• Galleri
• Bidra
• Om oss
•  
• A+
• a-

Hva er narkotika?

Sterkere narkotiske stoffer nytes ofte gjennom injisering.
Foto: naraosga / stock.xchng

Narkotika er fellesbetegnelsen på de illegale substansene som står oppført på den internasjonale narkotikalisten² - link. Rent vitenskapelig er et narkotisk stoff et stoff som virker dempende og sløvende, men ordet slik det blir brukt i dag, er altså basert på en politisk definisjon. I dagligtalen derimot, er narkotika det vi tenker på som avhengighetsskapende stoffer som gir en sterk avslappende, oppildnende eller psykedelisk reaksjon, eller "hasj og heroin og stoff og sånn", som man ofte hører.

Det finnes utallige forskjellige typer narkotika, men de mest vanlige stoffene er variasjoner av cannabis (hasj og marihuana), opiater (heroin og opium) og syntetisk fremstilte stoffer (LSD, ecstacy, amfetamin etc). Det er ingen fellesbetegning for hvordan disse stoffene påvirker kropp og sinn, men alle fremkaller en slags virkning, og er i større eller mindre grad skadelige. Mange av stoffene er også i varierende grad avhengighetsskapende, selv om det ikke er et offisielt fellestrekk for narkotika.

Produksjon og distribusjon

Narkotikaindustrien er en utbredt bransje over hele verden. De narkotiske stoffene produseres helt fra Sør-Amerika til Asia, og innebærer mye penger, vold og drap. Det har vært mye fokus på den såkalte "dop-krigen" i Rio de Janeiro, Brasil³, og 80-tallets "kokain-cowboys" i Miami, Florida⁴. Fellesneveren her er blodige oppgjør over store pengesummer, og bransjen har bidratt til mange kritikerroste filmer som Scarface og Pulp Fiction. Utallige navnløse graver vitner derimot om at narkotikabransjen ikke er like "morsom" som den fremstilles på film. Over 1 av 3 fengselsår i norske fengsler har direkte eller indirekte tilknytning til narkotika, så selv i lille, uskyldige Norge er narkotika og dens tilhørende aktiviteter et utstrakt problem.

Heroin kommer fra valmuer, dyrket i stor skala i Afghanistan.
Foto: star-one / stock.xchng

Siden produksjonen er spredt over hele verden, er de illegale stoffene som regel tilgjengelig i de fleste land. Distribusjonen blir ofte tatt hånd om av såkalte kurerer, som frakter stoffene med seg på fly, båter og i biler. Siden dette er en veldig risikabel jobb, er den også godt betalt. Derfor ser man ofte fattige menn og kvinner i disse rollene, lokket av muligheten til å tjene noen raske kroner på hva som virker som en enkel jobb. Siden disse risikable jobbene ofte "outsources" til slike freelancere, er det sjelden de store narko-kartellene blir avslørt.

Så hva er et narko-kartell? Ofte er dette store, løst sammensatte organisasjoner som står for produksjon og foredling av stoffene. Man finner dem over hele verden, fra Colombia og Bolivia i vest til Thailand og Kina i øst. Mange har kanskje hørt om kokain-sjefene Manuel Noriega og Pablo Escobar, som sammen stod for en stor andel av kokainproduksjonen i Colombia og Panama. De enorme pengesummene og voldsnivået yrket deres brakte med seg, sikret dem sterke politiske kontakter, som bidro til å skaffe dem større frihet og spillerom for eksporten av dopet.

Narkotika påstås å finansiere terrorvirksomhet. Men hvorfor?
Foto: cnn.com

Narkotikabransjen og terrorisme

Som vi nevnte innledningsvis, blir det ofte påstått at narkotika støtter og finansierer terrorisme. Hvordan gjør man den sammenligningen?

Narkotikabransjen genererer som tidligere nevnt mye penger. Ifølge en FN-rapport fra 2008⁵, er opiumindustrien i Afghanistan en stor inntektskilde for Talibans krigsmaskin. Lokale bønder blir regelrett tvunget til å dyrke opiumsplanter, enten via trusler eller fordi opiater er de eneste avlingene som kan livnære dem økonomisk. Taliban (som styrer i Afghanistan) skattla bransjen rundt 10 %, og tjente på denne måten flere milliarder på denne bransjen alene. Det blir også påstatt at Taliban aktivt styrer prisene på opiater som heroin og opium ved å kjøpe opp store deler av landets avlinger og lagre dem for fremtidig salg⁶.

Det er derimot ikke bare i Afghanistan og Midt-Østen at man ser bidrag til terrorisme. Et uspesifisert sør-amerikansk land eksporterte i 2004 kokain for over 2 milliarder USD, og selv om andelen av dette som linkes direkte til terrorisme er usikker, skal det kun en svært liten prosentandel til for å finansiere planene til mindre terrorist-grupper og enkeltindivider.

Hva gjør narkotika så farlig?

Selv om bivirkningene i seg selv medfører seg store helsemessige risikoer, er det ofte narkotikamiljøet i seg selv som er det største faremomentet ved bruk av illegale substanser. Gjengkriminalitet har i mange år vært direkte linket med både import og salg av narkotiske stoffer, og det fører ofte med seg vold, drap og interne oppgjør over større og mindre pengesummer. Antallet narkotikarelaterte drap og voldsepisoder er ukjent, men det er i ferd med å bli et meget høyt siffer. Når det er sagt, er det langt fra ufarlig å kun bruke dopet, noe vi skal diskutere videre.

Hva er virkningene av narkotika?

De mest populære narkotiske stoffene, som vi skal omtale her, er heroin, kokain, metamfetamin, ecstacy og hasj.

Heroin kommer fra valmuer, dyrket i stor skala i Afghanistan.
Foto: star-one / stock.xchng

Heroin

Heroin er et semi-syntetisk stoff også kjent som diamorfin (C21H23NO5 for kjemi-nerdene), og er kjent for sin sterke smertedempende og euforiske effekt. Det blir brukt legalt i noen land (blant annet Storbritannia og Nederland) ved blant annet sterke fysiske traumer og i de siste fasene av dødelig kreft. Det kan både røykes og injiseres direkte inn i blodomløpet, hvor sistnevnte er den mest utbrakte formen her i Norge. Allikevel har vi blitt fortalt at mesteparten av heroinen i Norge nå til dags er såkalt røyke-heroin, som fungerer relativt dårlig til sprøytebruk.

Stoffet er blitt svært populært for rekreasjonelt bruk på grunn av sin raske og veldig sterke effekt, samt at det er meget avhengighetsskapende. Faste brukere bygger opp en såkalt toleranse for stoffet, noe som tilsier at man må bruke større doser for å oppnå samme effekt ved utstrakt bruk. Stoppes tilgangen til stoffet (erfarne heroinbrukere kan trenge over 200 mg hver dag), oppleves sterke abstinenser, som for mange er avskrekkende nok til at et liv på gata er mer tiltrekkende. Det oppleves ofte som en ekstremt sterk forkjølelse, med innslag av sterk depresjon, angst, kramper og andre smertefulle symptomer⁷.

Andre farer ved heroin kommer fra måten det brukes på. I fattige miljøer, som for eksempel rusmiljøet i vår egen hovedstad, brukes ofte kran- eller sølevann blandet med sitronsyre for å klargjøre stoffet for injisering. Selv om askorbinsyre og injeksjonsvann, som er den foretrukne utblandingsprosedyren, deles ut i en viss grad, blir mange misbrukere utelatt av denne ordningen, og må klare seg med det de har råd til. Ofte er en flaske sitronsaft fra Rema 1000 og vann fra springen alt de kan ta seg råd til. Dette fører ofte til høy spredning av bl.a. Hepatitt C og HIV i rusmiljøet.

Kokain blir i stor grad brukt blant annet i USA.
Foto: Rotorhead / stock.xchng

Kokain

Kokain er blitt kjent som et såkalt party-dop, og hadde sin absolutte storhetstid i 1980-tallets USA. "Alle" brukte kokain på den tiden, og stoffet har fortsatt mange tilhengere over hele verden. Stoffet blir utvunnet fra koka-planten, og blir så kjemisk behandlet for forsterket effekt. Selv om kokain kan injiseres på samme måte som heroin, er det mest utbredt å "sniffe" stoffet, det vil si inhalere det gjennom nesen.

Kokain gir en sterk euforisk og oppkvikkende følelse, og gir brukeren følelsen av å være "superhelt". Det frigjøres store doser med dopamin, hjernens eget "gledes-stoff", og man føler ofte en intens lykke og selvfølelse. Selv om USA er verdens største forbruker av denne substansen, er det mange tilhengere av stoffet også i Norge.

Det er mange farer med kokain, og ved utstrakt bruk blir mange ofte paranoide, opplever hallusinasjoner og dype depresjoner. Selv om stoffet ikke er like dødelig som heroin, kan ekstremt høyt blodtrykk og langvarig høy hvilepuls bidra til dødsfall ved hjertesvikt⁸.

Metamfetamin ødelegger livet for millioner av mennesker.
Foto: notevenonce.com

Metamfetamin

Metamfetamin er et ekstremt kraftig semi-syntetisk stoff, utviklet allerede på slutten av 1800-tallet av japanske forskere. Det påvirker hjernen ved å utløse massive doser dopamin (hjernens belønnelsesstoff), og fører til en ekstrem lykkefølelse, tre til fire ganger så sterk som kokain. Brukeren opplever ofte å bli hyperaktiv, hyperseksuell og ekstremt lykkelig i opp til 24 timer per dose. Denne følelsen, som ved mange andre opiat-baserte stoffer, avtar når brukeren bygger opp toleranse mot stoffet, og den naturlige dopamin-produksjonen i hjernen blir i mange tilfeller helt slått av. Dette fører til at brukerne ofte ikke opplever noen form for glede gjennom noen annen aktivitet enn å ta mer metamfetamin.

Man kan både injisere, sniffe og spise metamfetamin, men i vesten har det lenge vært mest populært å røyke stoffet. Skadevirkninger inkluderer såkalt meth-munn, sterke angstanfall, paranoia og psykiske traumer. Ved langvarig bruk, utvikler ofte brukerne lidelser som søvnløshet, Parkinson og slag. Metamfetamin blir ansett som å være mer avhengighetsskapende enn selv heroin^9,10.

Ecstacy tas i pilleform, og har blitt svært populært i blant annet house-miljøet.
Foto: justice.gov

Ecstacy (MDMA)

Ecstacy er et av vår tids mest populære fest-dop, spesielt i miljøene rundt elektronisk musikk som rave og house. Derfor er det noe paradoksalt at MDMA i utgangspunktet ble utviklet som et hjelpemiddel i psykologien. Stoffet, som oftest blir sett i pilleform, er en psykoaktivt amfetaminbasert substans som fører til at man mister alle angst- og fryktfølelser. Brukeren føler seg som "kongen av verden", og opplever ofte kjærlighetsfølelser og milde psykedeliske effekter. Man får økt utholdenhet, føler seg veldig oppkvikket, og bruken av Ecstacy fører også ofte til en økt opplevelse av musikken som spilles.

Negative effekter inkluderer blant annet hukommelsestap, migrene, svimmelhet og (om enn noe motstridende med økt sexlyst) impotens. Ved inntak av store doser, kan stoffet føre til hjertesvikt, koma og død. Langtidseffekten av bruk er for det meste neurotoksisk, det vil si at stoffet skader hjernen, samt at det tapper hjernen for såkalt celebrospinalvæske, som er nødvendig for å opprettholde normal hjernefunksjon. I tillegg er ofte tablettene man får kjøpt på gaten i varierende grad bestående av forskjellige giftstoffer, som kan føre til forskjellige skadevirkninger avhengig av giftstoffet¹¹.

Hasj har blitt semi-legalisert i mange land, men har allikevel mange skadevirkninger.
Foto: Snoopdogg.com

Hasj

Hasj og marijuana er to av de mest populære stoffene man finner i Norge. Ifølge en artikkel i VG fra 2006¹², har nesten 50 % av Oslo-ungdom prøvd stoffet på et eller annet tidspunkt.

Hasj og marijuana kommer fra cannabis-planten, og inntas enten ved røyking eller spising. Det har vært en langvarig og opphetet diskusjon rundt skadevirkningene av stoffet, spesielt i USA^13,14, men stoffet er fortsatt ulovlig for rekreasjonelt bruk i store deler av verden. Stoffet har en mild psykedelisk effekt, og oppleves av brukere som beroligene, gledesspredende og avslappende. Disse effektene kommer fra kjemikaliet THC, som er kjent for sin psykoaktive effekt.

Selv om hasj og marijuana ikke medfører de samme skadevirkningene som tyngre narkotiske stoffer, er det langt fra ufarlig å eksperimentere med det. Hasj blir ofte sett på som en "inngangsbillett til rusmiljøet", og kan føre til et ønske om å eksperimentere med f.eks. kokain og amfetamin. I tillegg tilkommer psykiske virkninger som psykoser, depresjon og angst.

• Outcasts.no © 2009
• Alle rettigheter

• XHTML 1.0
• Kontakt
• Sidekart
• Endre kontrast